Humla suser

I dag har jeg vært så nær barndommens somre jeg kan komme. 
For etter at gårsdagen ble tatt av en voldsom vind og regn som trommet så hardt på ruta at jeg nesten trodde den skulle ryke, har dagen i dag vært helt nydelig. Rolig og saktegående, slik de somrene var. Døsige, der lydene man vanligvis ikke tar seg tid til er de eneste man hører. Humla som suser forbi, fuglene som kvitrer og stråene som vaier i vinden. Langt borte høres bølgene som skvulper og båtenes motordur. Barn som pludrer i strandkanten og en hund som bjeffer. Men det er så langt unna, insektene som flyr forbi høres mye bedre, der jeg nesten sovner i sola. 
Jeg har ikke sett så mye på skyene drive forbi på det jeg kan huske. 
Kanskje helt siden jeg var liten.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s