Julebrev 2018

Så er vi igjen få dager unna årets slutt, og julefreden kan senke seg.
2018 har vært et tungt år, der vi har vært ganske så preget av ettervirkninger av LPs kreft, som han ble friskmeldt av i sommer – men man blir visst ikke bare 100% seg selv igjen med en gang. Så her har både våren og høsten gått litt på stumpene for oss begge, men året begynte veldig bra – til tross for at det var da alt begynte å tulle seg til litt.

I januar begynte Lillesøster på cheerleading, vi var i slalombakkene og koste oss med vinter og snø.

Februar startet også med Trysil-tur og så ble det Thailand i vinterferien. Fantastisk deilige dager i sol og varme med sand mellom tærne og mye bading. Det var hurtiglading, kan man si – og til tross for lang reise var det helt nydelig med en uke i 30 varme.

Mars er jo bursdagsmåneden til den store gullmedaljen, og i år intet unntak – men i år kom både påsken og Storesøsters leirskole i tillegg. Det ble en hektisk måned, det. Storesøster hadde en super uke i Jotunheimen, og i påsken var vi på hytta på Synnfjell og hadde med oss Anne Lene og Sebastian. Med så mye snø som det var ble det snøhuler, softislaging ute og min årlige langrennstur på lånte ski.

Så kom april du skjønne milde, og det var da mannen ble sykemeldt etter å ha tilbrakt vinteren i mørke. Jeg husker ikke så mye av april, annet enn et par dansekonkurranser – og venting på lysere tider.

Mai kom og gikk i superfart som normalt. Deilige fridager og kort tid til ferie, MiniØya og ikke minst 17.mai. Som for en gangs skyld hadde helt nydelig vær. Dagen ble selvsagt feiret på skolen – og så hjemme med grilling.

Juni med sommeravslutninger og ferietid. En supertidlig ferie på oss startet i New York og fortsatte i Miami. En smule overskygget av omstendighetene rundt nevnte sykdom og uklarheter ble det kanskje ikke tiårets ferie, men jeg syntes nå vi koste oss for det. New York viste seg fra sin fine side, og Miami ga masse opplevelser og mye badetid. Ikke minst veldig hyggelig å selskap i Hege og gjengen, som vi hang med i Miami.

Men sommeren var ikke over da vi kom hjem. Juli ble fylt med venninneturer, båtferie på mann og døtre, og mye bading også her – blant annet opp i Tærudtjern bare rett oppi lia her. Det ble til og med bading i Mjøsa på Lillesøster og meg, jeg kan ikke huske sist jeg badet i Mjøsa…

Så var sommeren rundet og jentene startet i tredje og syvende. Hvor blir egentlig tiden av? Store jentene mine ❤ Og jeg koste meg som alltid på Øya i Tøyenparken, og på Grimstadtur med venninnegjengen. Like gøy som det alltid er – med vår faste tradisjoner sjømat og bobler (og slik aperol – fysj) fredag – og shopping med vin i hånda og laaaaang lunsj på Apotekergården lørdag.

September og jobben min flyttet ned til Barcode. Overgangen fra bil til buss var mindre fælt enn jeg trodde, og nå setter jeg stor pris på de 40 minuttene der jeg bare må sitte helt rolig og høre på lydbok. I september begynte også Lillesøster med Freestyle, som Storesøster, og etter bare fire ukers trening hoppet hun ut i sin første konkurranse. Og elsket det. Ikke snakk om at jeg får henne bort fra det dansegulvet på en god stund, men det er jo kjempegøy at hun (begge to) har funnet noe de virkelig digger å holde på med. Så her er det bare å holde på hatten og følge på!

Oktober begynte med vinterferie – for jentene. De ble med besteforeldrene på fjellet, tradisjonen tro, og jeg pusset opp soverommet vårt som ikke hadde sett en malekost siden vi flyttet inn i 2010. Det tok stort sett de ettermiddagene jeg hadde tilgjengelig, men det var også skikkelig deilig å få gjort. Og som alltid avsluttes jo oktober med Halloween. Lillesøster skal vel holde på noen år til, mens det var siste året Storesøster går ute i nabolaget.

November vet jeg ikke helt hvor ble av. Måneden begynte med dansekonkurranse, Storesøster og jeg hadde jentedag med shopping og Afternoon tea, det var utviklingssamtaler og foreldremøter og ikke minst planlegging og organisering av juleavslutninger på skolen, julekalender til jentene og julekalender på jobb. Det var dugnadsjobbing for danseklubben som hadde avslutningsforestilling og så var det årets siste dansekonkurranse to dager til ende og selve juleavslutningen for tredjeklasse. Det toppet seg litt og jeg visste nesten ikke hvor jeg skulle gjøre av meg sånn på slutten der.

Så i motsetning til slik det pleier å være 1.desember – med pepperkakehuset klart og pyntet, treet pyntet og julestjernene oppe, ble det så som så i år. Jeg tror delene til pepperkakehuset lå en uke før jeg fikk satt det sammen, og treet sto her med lysene på i et par uker før jeg hadde energi nok til å pynte det. Nå er dog alt på stell med tre og hus og peppekaker pyntet, gaver pakket inn og vin i glasset. Det er to ukers juleferie som ligger foran meg og jeg skal skru av epost og i grunnen gjøre minst mulig og lade batteriene mest mulig – for i januar er det bare å henge på i svingene igjen!

Så vi satser på et mye bedre 2019, og ønsker dere alle en nydelig jul, avslappende romjul og et fantastisk nytt år!

(og tusen takk for julekortene vi har fått – vi setter pris på hvert eneste ett!)


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s